Ny dag, nytt liv?

Hei alle sammen. 

Tiden flyr om dagen, og det er nesten litt skummelt. I går var den lykkelige dagen som jeg har ventet lenge på, hvor jeg ble erklært frisk for Leukemi. Lenge har jeg gledet meg, men dagene før var tøffere enn forventet. MEN når dagen kom og aller siste cellegift gikk inn, da var jeg verdens lykkeligste person inni meg. 

Tiden før denne datoen har kroppen virkelig vist seg fra sin verste side, med uendelige feber symptomer, masse munnsår, innleggelser, antibiotika og tilførsel av blod. Det har virkelig vært en reise tilbake til noe av hva jeg har gått gjennom i 2 1/2 år. Likevel kom jeg i mål, og jeg kan virkelig ikke være mer fornøyd med kroppen sin innsats. Jeg har hatt minimalt med infeksjoner, og fulgt behandlings planen til punkt og prikke. Jeg prøver nå å se på dette som en stor erfaring, med enormt fine og gode opplevelser. Det vonde er allerede glemt, og håper det blir i glemmeboksen for resten av livet. 

Jeg har også hatt så mye støttespillere rundt om i hele Norge, og jeg vil virkelig takke hver og en. Spesielt den herlige mannen fra en øy utenfor Bergen. Han heter Svein og har snakket med meg hver dag og vært en kjempe snill ekstra bestefar for meg.  Også takk til alle de stumme som bare leser, til de som har tatt kontakt hver gang. Dere er alle sammen bidragsytere til at jeg har holdt motivasjonen oppe hele veien.

På denne bloggen her har dere fått med dere alle oppturer og nedturer, spontane prosjekter på sykehusene, oppussing, innsamling av penger, og ikke minst så mange fine priser jeg har fått. Jeg synes det er helt utrolig å tenke på at alt dette har skjedd samtidig som jeg har vært behandlet for kreft. Det sier jo bare at alt er mulig, om man bare bestemmer seg for det. 


Men nå skal jeg ikke skravle mer, for da ombestemmer jeg meg snart om det jeg egentlig skal si. Jeg vil nå takke for meg. Jeg vil takke absolutt alle som har fulgt med. Dessverre kommer jeg nå til å stoppe denne bloggen, på grunn av at mitt liv antagelig/forhåpentligvis blir som alle andre sitt. Og da er det jo ikke noe å følge med på lenger. Jeg har oppnådd målet mitt med denne bloggen, å det var å nå ut til de som ønsket å følge meg og ikke minst at jeg skulle bevise alle sammen at det går an å ha en god historie om kreft hvor personen overlevde. Jeg er en overlevende kreftrammet, og jeg forblir på denne jorden i mange år. Bloggen blir stående i håp om at den hjelper noen andre i samme situasjon, men den blir ikke mere skrevet på. 
Aldri vær redd for å ta kontakt likevel. Jeg kommer alltid til å synes det er koselig. 

Tusen hjertelig takk for meg. Jeg har virkelig ikke ord for hvor takknemlig jeg er for at så mange har fulgt min reise. Takk alle sammen!

Stor klem fra Ingvild

2 kommentarer

Kristin Grøthe

20.10.2016 kl.13:24

<3<3

Rikke

23.10.2016 kl.00:25

Å, nå ble jeg rørt og glad!! Er lenge siden jeg har lest bloggen din, men tenkte plutselig på deg her om dagen og lurte på hvordan det går med deg. Det var virkelig positivt å lese at du er frisk igjen <3 Alt godt til deg!!

Skriv en ny kommentar

Ingvild Sønsteli Aasen

Ingvild Sønsteli Aasen

18, Lillehammer

Hei og velkommen til min lille verden. Jeg er ei jente på 18 år, fra Lillehammer. 11. april 2014 fikk jeg en beskjed om at jeg hadde fått en sykdom. Beskjeden var at jeg hadde fått leukemi (type ALL). Det vil si kreft i blodet/beinmargen. Her kommer jeg til å skrive og dele litt hvordan det er å gå gjennom en slik periode og mine tanker/følelser rundt det :) Hensikten med det hele er at de som ønsker skal få lov til å være med under hele prosessen og se at ting kanskje ikke er så ille som de tror. Del gjerne rundt så andre som og ønsker å lese, kan få muligheten til det. Ønsker du å kontakte meg personlig kan du gjøre det på facebook eller mail: ingvild.aasen@gmail.com Velkommen tilbake!

Kategorier

Arkiv

hits